Konklusjonen er at sosial kompetanse består av komponentene empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og ansvar. Sosial kompetanse er noe man lærer seg i ulike stadier av livet, kun gjennom samhandling med andre. Vi kan finne igjen de ulike komponentene i blant annet Erikson og Maslows utviklingsteorier.
Vi har sett at sosial kompetanse kan brukes overalt, i alle kontekster. Hvordan man bruker den, avhenger av situasjon og hva man ønsker å oppnå i denne situasjonen. Denne kompetansen kan for eksempel brukes hvis noen har fobi for noe, slik som slanger eller edderkopper, når det oppstår gruppepress, i skolesammenheng, hos venner, i forhold, på jobb osv.
I mitt intervju med fagpersonen fant jeg ut at sosial kompetanse blant annet er viktig i jobbsammenheng. I hennes jobb brukte hun sin kompetanse til å veilede og gi barna muligheter til å lære sosial kompetanse. I sin jobb var det derfor viktig for henne at hun og andre voksne i lignede arbeid framstår som gode rollemodeller for elevene.
Sosial kompetanse er en viktig kompetanse å ha. Denne kompetansen, som alle andre kompetanser, opparbeider man seg gjennom erfaringer hele tiden. Man kan mer eller mindre aldri bli hundre prosent utlært. Man lærer noe hele tiden, og man kan benytte seg av de erfaringene man får også i andre situasjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar