Velkommen !

Hei og velkommen til min blogg. Her skal jeg lage innlegg om et prosjekt jeg har hatt i psykologi. Bildene uten adresse under er laget av meg selv.

Håper dere vil like bloggen.

Innledning om sosial kompetanse

I dette prosjektet vil jeg finne ut litt mer om sosial kompetanse. Hva er det? Hvordan benyttes det? Med utgangspunkt i disse spørsmålene har jeg kommet fram til min problemstilling; ” Hva er sosial kompetanse, og hvordan benytter en seg av denne kompetansen i hverdagen(eller i faglige settinger).”  I denne teksten vil jeg komme med eksempler på tenkte situasjoner i hverdagslivet i forhold til sosial kompetanse. Helt til slutt skal jeg skrive om et intervju jeg hadde med en sosionom som har mye erfaring innen sosial kompetanse i hennes jobb.

Fra den dagen vi blir født til den dagen vi dør, går vi gjennom en sosialiseringsprosess som innebærer at vi tilegner oss kunnskaper, ferdigheter normer og verdier gjennom samspill med andre. Dette gjør at vi blir en del av samfunnet.

Sosial kompetanse for meg er evnen til å samarbeide med andre, vise respekt, og kunne sette seg inn i andres situasjon. Noe av det samme sier også Terje Ogden, Forskningsdirektør og professor ved Atferdsenteret: ” Sosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner.” Ogden nevner også fem viktige komponenter som inngår i sosial kompetanse, nemlig empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, og å vise ansvar. (Ogden, 2008).

I hverdagen er den sosiale kompetansen viktig, og man lærer seg å omgås andre. De ulike komponentene for sosial kompetanse lærer man i de ulike utviklingsstadiene av livet. Jeg vil ikke gå inn veldig detaljert i de ulike stadiene, men vil ta med det som er relevant i forhold til sosial kompetanse.

Kilde :

http://www.pedsenteret.no/sosialt/sosial%20kompetanse.htm

Erikson og empati

 I følge Eriksons utviklingsteori begynner man å utvikle empati for andre i 9- 10 års alderen. Nå greier man å sette seg inn i andres situasjon, følelser og se ting fra en annen persons synsvinkel.(Brännlund m.fl.1998: 80). I lek kan man for eksempel skjønne at Ola leker gjemsel på en annen måte enn det Knut gjør. Da kan man komme fram til noe som begge kan bli enige om, slik at man kan leke sammen.  Dette handler også om samarbeid og samspill med andre. Det er en viktig del av den sosiale kompetansen. Empati er noe som er viktig å ha i mange ulike sitasjoner.

 En dag vil kanskje Knut sove over hos Ola, men Knut vet ikke helt om han tør fordi han er litt mørkredd. Han er redd for at Ola skal le og si at han er en pyse. Knut forteller dette til han, selv om han vet at han kan bli ledd av. Ola syns det kanskje er litt rart å tenke på at noen er redd for mørket. Det er ikke Ola, men han skjønner at Knut syns det er litt skummelt. Han har forståelse for dette, og foreslår derfor at de to kan ligge oppe å lese Donald-blad med lommelykt på under dynen. ”Når vi skal legge oss, kan jeg spørre om mor kan komme med et lite lys som du kan ha på nattbordet.” ”Da blir det ikke så mørkt lenger”, sier Ola. Knut synes dette var en veldig god ide og nå gleder han seg til å overnatte.

Kilde :

Brännlund. M.fl. (1996). Gyldendal Norsk Forlag. Oslo

Fobier

Mange har fobier for slanger og/eller edderkopper. Noen syns kanskje det er litt festlig når noen hyler som bare det når de ser en edderkopp på veggen eller på gulvet. Det samme gjelder slanger eller mus. Noen tør ikke se på disse uten at de blir redde. Andre tenker kanskje: ” Hallo, det er jo bare et dyr.” ”Det er reddere deg enn du er redd det. ”I slike situasjoner er det viktig å vise empati og se på det fra den personens synsvinkel. For en person med fobi er den veldig ubehagelig følelse, og noen kan også få panikk. Da nytter det ikke si til en person at han eller hun skal ta seg sammen.

Konflikter

Det er ikke bare i barndomsårene vi bruker den sosiale kompetanse, men også i ungdomsårene og i voksen alder. I ungdomsårene har vennene også mer å si enn da vi var mindre. Både i venneforhold og i parforhold kan det oppstå konflikter. Da er den sosiale kompetansen viktig. I en konflikt er det mye følelser i sving. Man er frustrert, sint og føler kanskje også at vårt synspunkt ikke blir hørt. Si at et kjærestepar prøver å bestemme seg for hvor de skal reise i sommer eller hvordan de skal innrede leiligheten sin. Her kan det oppstå mye uenigheter, men det er viktig å ha selvkontroll. Det innebærer at man prøver å ha kontroll over følelsene sine, og kunne sette sine ønsker til side, og heller komme med et kompromiss. Dette er spesielt viktig i konflikter fordi det da kan bli lettere å høre på den andre partens synspunkter. Gjør man ikke dette kan det kanskje føre til at man snakker i munnen på hverandre uten å faktisk lytte til hva den andre mener.

Det er jo ikke slik at ting løser seg enkelt av den grunn, men det er viktig for å kunne samarbeide om en mulig løsning. Det er nettopp dette som er viktig med selvkontroll. Å kunne sette sine egne følelser til side og komme fram til et kompromiss. Jeg nevnte tidligere at vennene er viktige i ungdomsårene, men at det også blant venner kan oppstå konflikter. Da er det også viktig med selvkontroll og kunne sette sine egne følelser til side og lytte til hverandres synspunkter.

Maslows behovspyramide

(https://eivindaanes.wordpress.com/page/2/ ’) Bildet er hentet fra dette nettstedet.

Maslows behovspyramide beskriver behovene hos mennesker som en pyramide. I hvert av ”stegene” i denne pyramiden er det ulike behov som må tilfredstilles før man kan klatre opp til neste steg. Vi mennesker lever i et fellesskap. Dette med fellesskap er et av behovene som Maslow nevner i steg tre som kalles ”Behov for kjærlighet og fellesskap”. Dette innebærer blant annet at vi mennesker trenger å føle tilhørighet.

I ungdomsalderen er det ofte vanlig å være sammen med en gruppe som man føler man kan identifisere seg med. Det kan allikevel oppstå utfordringer i forhold til dette med grupper. Man opplever kanskje gruppepress som for eksempel når det kommer til røyking, alkohol og festing. Da er det viktig at man tør å stå fram med sine synspunkter om dette.  Det handel om å tørre å si nei. Det er dette som kalles for selvhevdelse. Å si nei kan virke skremmende. Kanskje blir man avvist fra gruppen eller ledd av? Det er viktig å stå for sine meninger å tenke at de helt sikkert kommer til å respektere dine valg. Det er tross alt ditt liv.

Selvhevdelse er også viktig for en som nettopp har flyttet til en ny by. Han eller hun har kanskje ingen kjente i klassen eller i byen. Da er det viktig at personen prøver å få kontakt med nye mennesker.

Ansvar

En siste komponent i sosial kompetanse er å vise ansvar. På en skole må elever ofte samarbeide i gruppearbeid. Da fordeler man ofte oppgaven slik at noen skriver om det mens noen skriver om noe annet, slik at man ikke skriver det samme. I et gruppearbeid handler det om samarbeid, men også om å ta ansvar for å gjøre sin del av oppgaven slik at resultatet blir best mulig. Det er også viktig å vise ansvar i arbeidslivet.

Sosial kompetanse i arbeidslivet

Sosial kompetanse er også viktig i arbeidslivet. Jeg hadde lyst til å finne ut av hvordan en fagperson bruker sosial kompetanse i sin jobb. Jeg fikk intervjue en sosionom som jobber i en barneskole. Det første jeg spurte henne om var hva sosial kompetanse var for henne, og da svarte hun at sosial kompetanse var de komponentene som gjør at vi som mennesker kan opptre blant andre mennesker. Disse komponentene er empati, selvfølelse, selvhevdelse, samarbeid og ansvarlighet. Hun sier videre at disse ferdighetene må læres, og kan kun læres gjennom samspill med andre. En lærer seg disse ferdighetene på ulike stadier i livet.

Jeg var også nysgjerrig på hvorfor sosial kompetanse er viktig å ha. Hun mener at sosial kompetanse er viktig å lære seg for å kunne samhandle med andre. En har behov for den kompetansen i alle kontekster av livet. Jobb, skole, familie, venner, på kafé osv. Ja, ganske enkelt over alt.

Hun jobber som sagt i en barneskole, og jeg spurte om hun kunne si noe generelt om hvordan hun bruker sosial kompetanse i sin jobb:

Jeg jobber med 7 gutter i en barneskole som har atferdsvansker, I mitt arbeid med disse guttene er det viktig å gi dem muligheter til å lære seg sosial kompetanse.
Vi voksne som er rundt dem må gi de trygge og stabile rammer slik at de tørr å prøve ut sine ferdigheter. Vi må være gode rollemodeller slik at de ser hvordan dette skal være. Jeg prøver å være bevisst på hvordan jeg er i samhandling med andre slik at jeg er en god rollemodell( Bandura-modellæring). For mine elever er det viktig å kunne disse ferdighetene for å kunne undertrykke sine spontane reaksjoner, på grunn av deres diagnoser har de problemer med å utsette egne behov for andres, de har problemer med å vente på tur, og er usikre i samhandling med andre. Som sagt er min jobb å gi dem verktøyet for å lære seg sosiale ferdigheter for å kunne fungere i samfunnet.
 

Før jeg begynte dette prosjektet hadde jeg allerede hatt noen tanker om hva sosial kompetanse innebar, og jeg tenkte at dette var noe man også kunne bruke til å motivere andre. Derfor hadde jeg lyst å vite litt mer om hvordan hun brukte dette i sin jobb. Da sa hun at hun motiverer elevene til å ikke være annerledes. De har et ønske om å tilpasse seg. De ønsker å være som alle andre, og bli en del av samfunnet. For å kunne lære elevene disse ferdighetene, sier hun at det er nødvendig at de voksne som fagpersoner selv må ha de sosiale ferdighetene. Videre sier hun:

Vi må være bevisste på hva ferdighetene inneholder og kunne være rollemodeller. Det er en fin måte å motivere barna på hvis en kan bruke rollespill, da kan en gå ut av seg selv å inn i en rolle. Dette ufarliggjør emnet, vi bruker flere programmer som er designet for akkurat dette, eks Zippy, ART og Lions quest. 

Konklusjonen

Konklusjonen er at sosial kompetanse består av komponentene empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og ansvar. Sosial kompetanse er noe man lærer seg i ulike stadier av livet, kun gjennom samhandling med andre. Vi kan finne igjen de ulike komponentene i blant annet Erikson og Maslows utviklingsteorier.

                                            

Vi har sett at sosial kompetanse kan brukes overalt, i alle kontekster. Hvordan man bruker den, avhenger av situasjon og hva man ønsker å oppnå i denne situasjonen. Denne kompetansen kan for eksempel brukes hvis noen har fobi for noe, slik som slanger eller edderkopper, når det oppstår gruppepress, i skolesammenheng, hos venner, i forhold, på jobb osv.

I mitt intervju med fagpersonen fant jeg ut at sosial kompetanse blant annet er viktig i jobbsammenheng. I hennes jobb brukte hun sin kompetanse til å veilede og gi barna muligheter til å lære sosial kompetanse. I sin jobb var det derfor viktig for henne at hun og andre voksne i lignede arbeid framstår som gode rollemodeller for elevene.

Sosial kompetanse er en viktig kompetanse å ha. Denne kompetansen, som alle andre kompetanser, opparbeider man seg gjennom erfaringer hele tiden. Man kan mer eller mindre aldri bli hundre prosent utlært. Man lærer noe hele tiden, og man kan benytte seg av de erfaringene man får også i andre situasjoner.

Fullstendig kildeliste

Brännlund. M.fl. (1996). Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.

Guttormsen, T.(u.å). Sosial kompetanse. Lokalisert på internett 24.01.11:

http://www.pustut.com/artikler/soskomp.pdf

Lamer, K.(u.å). Kari Lamers definisjon av ”sosial kompetanse”. Lokalisert på internett 02.02.11:

http://www.lamer.no/default3.aspx

Maslow. Lokalisert på internett 14.02.11:

https://eivindaanes.wordpress.com/page/2/ ’

Ogden, T.(2008). Sosial kompetanse. Lokalisert på internett 23.01.11:

http://www.pedsenteret.no/sosialt/sosial%20kompetanse.htm