Velkommen !

Hei og velkommen til min blogg. Her skal jeg lage innlegg om et prosjekt jeg har hatt i psykologi. Bildene uten adresse under er laget av meg selv.

Håper dere vil like bloggen.

Innledning om sosial kompetanse

I dette prosjektet vil jeg finne ut litt mer om sosial kompetanse. Hva er det? Hvordan benyttes det? Med utgangspunkt i disse spørsmålene har jeg kommet fram til min problemstilling; ” Hva er sosial kompetanse, og hvordan benytter en seg av denne kompetansen i hverdagen(eller i faglige settinger).”  I denne teksten vil jeg komme med eksempler på tenkte situasjoner i hverdagslivet i forhold til sosial kompetanse. Helt til slutt skal jeg skrive om et intervju jeg hadde med en sosionom som har mye erfaring innen sosial kompetanse i hennes jobb.

Fra den dagen vi blir født til den dagen vi dør, går vi gjennom en sosialiseringsprosess som innebærer at vi tilegner oss kunnskaper, ferdigheter normer og verdier gjennom samspill med andre. Dette gjør at vi blir en del av samfunnet.

Sosial kompetanse for meg er evnen til å samarbeide med andre, vise respekt, og kunne sette seg inn i andres situasjon. Noe av det samme sier også Terje Ogden, Forskningsdirektør og professor ved Atferdsenteret: ” Sosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner.” Ogden nevner også fem viktige komponenter som inngår i sosial kompetanse, nemlig empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, og å vise ansvar. (Ogden, 2008).

I hverdagen er den sosiale kompetansen viktig, og man lærer seg å omgås andre. De ulike komponentene for sosial kompetanse lærer man i de ulike utviklingsstadiene av livet. Jeg vil ikke gå inn veldig detaljert i de ulike stadiene, men vil ta med det som er relevant i forhold til sosial kompetanse.

Kilde :

http://www.pedsenteret.no/sosialt/sosial%20kompetanse.htm

Erikson og empati

 I følge Eriksons utviklingsteori begynner man å utvikle empati for andre i 9- 10 års alderen. Nå greier man å sette seg inn i andres situasjon, følelser og se ting fra en annen persons synsvinkel.(Brännlund m.fl.1998: 80). I lek kan man for eksempel skjønne at Ola leker gjemsel på en annen måte enn det Knut gjør. Da kan man komme fram til noe som begge kan bli enige om, slik at man kan leke sammen.  Dette handler også om samarbeid og samspill med andre. Det er en viktig del av den sosiale kompetansen. Empati er noe som er viktig å ha i mange ulike sitasjoner.

 En dag vil kanskje Knut sove over hos Ola, men Knut vet ikke helt om han tør fordi han er litt mørkredd. Han er redd for at Ola skal le og si at han er en pyse. Knut forteller dette til han, selv om han vet at han kan bli ledd av. Ola syns det kanskje er litt rart å tenke på at noen er redd for mørket. Det er ikke Ola, men han skjønner at Knut syns det er litt skummelt. Han har forståelse for dette, og foreslår derfor at de to kan ligge oppe å lese Donald-blad med lommelykt på under dynen. ”Når vi skal legge oss, kan jeg spørre om mor kan komme med et lite lys som du kan ha på nattbordet.” ”Da blir det ikke så mørkt lenger”, sier Ola. Knut synes dette var en veldig god ide og nå gleder han seg til å overnatte.

Kilde :

Brännlund. M.fl. (1996). Gyldendal Norsk Forlag. Oslo

Fobier

Mange har fobier for slanger og/eller edderkopper. Noen syns kanskje det er litt festlig når noen hyler som bare det når de ser en edderkopp på veggen eller på gulvet. Det samme gjelder slanger eller mus. Noen tør ikke se på disse uten at de blir redde. Andre tenker kanskje: ” Hallo, det er jo bare et dyr.” ”Det er reddere deg enn du er redd det. ”I slike situasjoner er det viktig å vise empati og se på det fra den personens synsvinkel. For en person med fobi er den veldig ubehagelig følelse, og noen kan også få panikk. Da nytter det ikke si til en person at han eller hun skal ta seg sammen.

Konflikter

Det er ikke bare i barndomsårene vi bruker den sosiale kompetanse, men også i ungdomsårene og i voksen alder. I ungdomsårene har vennene også mer å si enn da vi var mindre. Både i venneforhold og i parforhold kan det oppstå konflikter. Da er den sosiale kompetansen viktig. I en konflikt er det mye følelser i sving. Man er frustrert, sint og føler kanskje også at vårt synspunkt ikke blir hørt. Si at et kjærestepar prøver å bestemme seg for hvor de skal reise i sommer eller hvordan de skal innrede leiligheten sin. Her kan det oppstå mye uenigheter, men det er viktig å ha selvkontroll. Det innebærer at man prøver å ha kontroll over følelsene sine, og kunne sette sine ønsker til side, og heller komme med et kompromiss. Dette er spesielt viktig i konflikter fordi det da kan bli lettere å høre på den andre partens synspunkter. Gjør man ikke dette kan det kanskje føre til at man snakker i munnen på hverandre uten å faktisk lytte til hva den andre mener.

Det er jo ikke slik at ting løser seg enkelt av den grunn, men det er viktig for å kunne samarbeide om en mulig løsning. Det er nettopp dette som er viktig med selvkontroll. Å kunne sette sine egne følelser til side og komme fram til et kompromiss. Jeg nevnte tidligere at vennene er viktige i ungdomsårene, men at det også blant venner kan oppstå konflikter. Da er det også viktig med selvkontroll og kunne sette sine egne følelser til side og lytte til hverandres synspunkter.

Maslows behovspyramide

(https://eivindaanes.wordpress.com/page/2/ ’) Bildet er hentet fra dette nettstedet.

Maslows behovspyramide beskriver behovene hos mennesker som en pyramide. I hvert av ”stegene” i denne pyramiden er det ulike behov som må tilfredstilles før man kan klatre opp til neste steg. Vi mennesker lever i et fellesskap. Dette med fellesskap er et av behovene som Maslow nevner i steg tre som kalles ”Behov for kjærlighet og fellesskap”. Dette innebærer blant annet at vi mennesker trenger å føle tilhørighet.

I ungdomsalderen er det ofte vanlig å være sammen med en gruppe som man føler man kan identifisere seg med. Det kan allikevel oppstå utfordringer i forhold til dette med grupper. Man opplever kanskje gruppepress som for eksempel når det kommer til røyking, alkohol og festing. Da er det viktig at man tør å stå fram med sine synspunkter om dette.  Det handel om å tørre å si nei. Det er dette som kalles for selvhevdelse. Å si nei kan virke skremmende. Kanskje blir man avvist fra gruppen eller ledd av? Det er viktig å stå for sine meninger å tenke at de helt sikkert kommer til å respektere dine valg. Det er tross alt ditt liv.

Selvhevdelse er også viktig for en som nettopp har flyttet til en ny by. Han eller hun har kanskje ingen kjente i klassen eller i byen. Da er det viktig at personen prøver å få kontakt med nye mennesker.

Ansvar

En siste komponent i sosial kompetanse er å vise ansvar. På en skole må elever ofte samarbeide i gruppearbeid. Da fordeler man ofte oppgaven slik at noen skriver om det mens noen skriver om noe annet, slik at man ikke skriver det samme. I et gruppearbeid handler det om samarbeid, men også om å ta ansvar for å gjøre sin del av oppgaven slik at resultatet blir best mulig. Det er også viktig å vise ansvar i arbeidslivet.